5- punkt sjekkliste for uttaletrening

Tre innlegg jeg skrev for lenge siden, har fått et oppsving i det siste:

Takk til alle sammen som deler innleggene mine! 🙂

Innboksen min er full av mailer med spørsmål om hvordan man skal skal starte og gjennomføre uttaletrening. Jeg vil forklare dette litt nærmere nedenfor.

Her er min 5- punkt sjekkliste ved uttalevansker:

1:

Kan barnet skille mellom korrekt lyd og erstatningslyd? Det vil si: klarer barnet å høre og skille mellom den lyden vi er ute etter å få på plass (feks. k- lyden) og den lyden han eller hun uttaler feil (vanlig å bytte k- lyd med t- lyd). Altså at KATT blir TATT, KOKK blir TOTT, osv. Det finnes mange måter å finne ut av dette på og mange metoder for hvordan man skal arbeide med dette hvis barnet ikke klarer å skille mellom lydene.

En test som er enkel å gjøre er å «si ordene inn i hånden»: Jeg holder begge hendene mine frem for det barnet jeg jobber med og sier: «Nå skal jeg si ett ord i hver hånd. I den ene hånden sier jeg et ord med den lyden vi øver på. I den andre hånden sier jeg et ord med den gamle lyden din. Så skal du peke på hvilken hånd som «holder» det ordet som høres mest riktig ut for deg». Når jeg sier ordene i hendene mine, passer jeg på å dekke for munnen min slik at barnet ikke skal få et visuelt tegn av meg. Hun skal ikke se hvor den korrekte lyden og erstatningslyden blir laget i munnen min. Poenget akkurat nå er å sjekke om barnet klarer å høre forskjellen. Noen barn er veldig sikre i sin sak. Andre nøler og peker feil mesteparten av tiden. Da er det her man må starte å jobbe: Barnet må lære å høre forskjell på de ulike lydene før vi kan jobbe med dem.

2:

Så er det på tide å begynne å jobbe med mållyden, dvs. den lyden vi vil ha frem, feks. k- lyden. Her handler det om å «fjerne» erstatningslyden, hviske den ut fra hjernen og erstatte den med den lyden vi vil ha der isteden. Det er mange veier til rom, sies det, og det finnes jaggu mange veier fram til en lyd også. Her arbeides det med ulike teknikker for å prøve å lokke de ulike lydene frem. Det er derfor vi logopeder går rundt med spatler, sitronsaft, syltetøy, Cheerios, tyggetuber, tannbørster, q- tips, tanntråd, tannpirkere og alt mulig annet rart i vesken vår. Alt dette kan brukes til så mye mer enn det det er ment for! Ingebjørg Skaug sin bok «Norsk Språklydlærer – Med øvelser», er et nyttig verktøy i dette arbeidet, samt Kari Hole sin bok: «Uttalevansker».

3:

Når den lyden vi vil ha er godt etablert isolert, dvs. at barnet mestrer å lage den ene, enkeltlyden vi er ute etter, på egenhånd, uten noen hjelpemidler, kan man gå over til å trene denne mållyden sammen med en vokal. Vi sier at vi kopler på en vokal. Da er det veldig lurt å ta vokalrekken nedover: KA, KE, KI, KO, osv. Også AKKA, EKKE, IKKE, OKKE, osv. og AK, EK, IK, OK, osv. brukes ved innlæring. Da får du altså mållyden i begynnelsen, i midten og i slutten av ord (initialt, medialt og finalt). Det er enklere å uttale en vanskelig konsonantlyd sammen med en vokal enn å si den sammen med andre konsonanter, feks. KATT=lett, KLAR=litt vanskeligere, da den står sammen med en l- lyd.

4:

Da er turen kommet til å øve mållyden i ord. Her brukes Fonologisk Vendespill hyppig av logopeder, da det inneholder kort med ord som starter og slutter på alle konsonanter, pluss de vanligste konsonantforbindelsene, som feks. KL-, PL-, FL-, DR-, TR, FR-, osv. Jeg savner alltid masse materiell, både på enkeltlyder og konsonant- vokal- forbindelser, og det er grunnen til at jeg startet med å tegne og lage en del selv.

Det er to ting man skal huske på ved uttaletrening: Det ene er å trene med helt korrekt lyd. Dersom barnet ikke produserer mållyden korrekt i trening, vil den bli feil innlært. I verste fall forsterkes erstatningslyden, hvis den som trener med barnet ikke hører at barnet trener feil! Så spiss ørene, hold tunga rett i munn og følg med.

Den andre tingen er: mengdetrening! Det er superviktig at det trenes litt hver dag. En liten økt daglig på 5-10 minutter holder. Hovedpoenget er at lyden skal repeteres hyppig og jevnlig slik at det gamle sporet på erstatningslyden gradvis viskes ut av hjernen, og at det lages nye spor for mållyden, den vi vil ha.

5:

Hvis lyden begynner å sitte godt i enkeltord, kan man gå over på ord med lyden brukt i setninger, rim, regler og i spontantale. Hovedpoenget her er at barnet til slutt skal kunne lyden så godt at hun kan bruke den, uten å tenke over hvordan lyden skal uttales, i samtale og i kommunikasjon med andre. Da kan man si at lyden er godt etablert

5 gode grunner til å samarbeide med en logoped ved uttaletrening:

  • En logoped må inn for å ta en vurdering av munnmotorikk og forhold i gane, svelg, samt se på tannstilling, før man kan starte med uttaletrening. Tenk om det skulle ligge en fysiologisk årsak til barnets uttalevansker som ikke blir oppdaget. NB! Husk å alltid sjekke hørsel før man går i gang med å trene på lyder!
  • Selv om du kan mye om både uttalevansker og uttaletrening, har logopeden med seg erfaringen fra å ha jobbet med veldig mange med uttalevansker på de ulike lydene. En logoped kan sammenligne hva hun hører med det hun har hørt før, og finjustere treningen slik at den er skreddersydd akkurat det barnet det jobbes med.
  • Selv om du har mye materiell til bruk i uttaletrening, er det fint å ha en logoped som kan komme innom å porsjonere ut dette materiellet og tipse om hvor på sjekklisten nevnt ovenfor man kan starte med akkurat dette barnet.
  • Det er viktig at logopeden kommer innom for å sjekke fremgang på lyden og veilede dere på veien videre. Innimellom kan det bare være en liten finjustering som skal til for at lyden sitter. Logopeder har som regel store, finjusterte logopedører, som kan høre hver minste lille detalj eller avvik på en lyd, og vet hvordan dette kan justeres/jobbes med videre.
  • Det er så viktig at feilinnlæring ikke forekommer. Ta heller kontakt en gang for mye enn en gang for lite!

NB! Arbeid etter sjekklisten ovenfor forutsetter normale forutsetninger til å forstå og delta i uttaletreningen. Egne sjekklister, tillegg av annet materiell og alternative innlæringsmåter kan gjelde for barn med spesifikke diagnoser eller andre tilstander.

Ikke glem munnmotorikken ❤

Min Tungegymbok kan bestilles ved å sende en mail til:

logopedmamma@gmail.com

Husk å få med navn, adresse, telefonnummer og hvordan du ønsker å betale. Vipps 299,- eller faktura 299,- (+ faktureringsavgift på 40,- i tillegg).

En kommentar om “5- punkt sjekkliste for uttaletrening

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s