Trøstende ord og kreative dager


Jeg har vært i gjennom en periode i livet mitt der jeg ikke har orket å være alene med stillheten. Jeg har virkelig hatet stillheten. Fordi med stillheten kommer tankene og med tankene kommer følelsene. Alle går vi i gjennom perioder i livet som er mindre supre. Dette har vært en av dem.

I mitt tilfelle sa Hodet til Kroppen: «Hey, Kropp! Kan ikke du slå ut hun Marita her skikkelig, så hun er nødt til å legge seg ned, slappe av og ta tak i disse følelsene som ligger og murrer under overflaten?». «Okay», sa Kroppen. Og så gjorde den det. Jeg mener; Virkelig. Jeg lå mange uker i sengen og bare stirret i taket. Å blunke gjorde vondt.

Det så mørkt ut en periode; Kommer jeg noensinne til å bli meg selv igjen?

Og jeg ble aldri den samme igjen. På grunn av denne opplevelsen. Og godt er det. Jeg skulle lære noe. Jeg skulle bearbeide noe. Jeg skulle ta tak i noe. Jeg skulle bli venn med stillheten igjen.

En typisk hverdag for meg starter med å få ungene klare for barnehagen og ut døren (en liten bragd i seg selv det der, hver eneste morgen), fullt tempo på jobb, hente i barnehagen, hjem og lage middag og leke med ungene, få dem i seng, lage nister, pakke sekker til dagen etter, rydde kjøkkenet og så…. Egentid. Kanskje en time hvis jeg var heldig.

Og hva fylte jeg denne tiden med tidligere? Støy. Enten TV eller Netflix. Satt og så på, men fulgte ikke helt med. Tankene var på alt jeg burde gjøre og alt jeg ikke fikk gjort. Jeg trodde at jo mer interessante ting jeg så på, jo stillere ville disse tankene bli.

Sånt funker en periode. Helt til det ikke funker lenger.

Alt kom: Følelser og tanker knyttet til to graviditeter, to fødsler og mammalivet etterpå. Dårlig samvittighet for den ene og den andre – og den tredje. Bekymringer for barna mine og familien min. Ting jeg ikke gjør og ting jeg gjør, forholdet mitt til andre, forholdet til meg selv. Hva vil jeg egentlig? Hva vil jeg ikke?

Et realt røsk egentlig, på alle plan.

Det er lenge siden det har vært godt å være alene. Jeg har i mange år hatt et behov for å ha på støy for å være komfortabel alene. Det første jeg gjorde da jeg sto opp i eller kom hjem til tomt hus var å enten sette på TV (hva som helst egentlig, bare det var støy), eller radio. Ett eller annet. For å fylle stillheten med noe.

Men etter dette som føltes som en konspirasjonen mellom Hodet og Kroppen min, har jeg nå tatt tak, jobbet meg i gjennom, følt, akseptert og slått meg til ro. Og jeg er endelig blitt venn med stillheten igjen. Jeg kan være i et helt stille hus nå, og det er helt utrolig at jeg sier det; Men jeg foretrekker det.

Noe har skjedd. Et kapittel er tilbakelagt og et nytt er begynt. Og kreativiteten flommer. Det er lenge siden.

Jeg måtte spørre meg selv oppi alt dette: Hva er det som en gang gjorde meg lykkelig? Hva gjorde jeg for meg da jeg var yngre? Før jeg ble kone og mamma og fikk det livet jeg har nå?

Jeg tegnet. Jeg tegnet og tegnet. Og jeg skrev. Og jeg spilte saxofon og sang i kor. Og jeg likte stillheten.

Nå tegner jeg. Jeg skriver. Jeg skal kjøpe meg saxofon igjen. Venter litt med koret 😉

Og jeg er stille. Bare stille.

Ut i fra stillhet kommer kreativitet.

Oprah intervjuet Deepak Chopra nylig, og spurte han: «Så, du er ikke redd for å dø?». Han svarte: «Nei, fordi vi dør hele tiden. Jeg er ikke den samme gutten som da jeg var liten. Han er død. Jeg er bare den jeg er nå og det er kun det jeg har å forholde meg til».

Og det er kanskje det jeg endelig har klart da. Å kun forholde meg til nå. Ikke tenke så mye på det som har vært. Ikke tenke så mye på det som skal komme. Bare akspetere alt som har vært og akseptere alt som må komme.

Og bare være stille i meg selv.

Hva gjør egentlig alle mammaer der ute for å ta vare på sitt indre liv?

Hva gjør deg lykkelig?

Én positiv tanke kan være nok til å få snudd det som virker helt håpløst.

Med ønske om glade dager til alle mammaer der ute ❤

2 kommentarer om “Trøstende ord og kreative dager

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s