Ord er makt

Jeg tror aldri jeg kommer til å klare å slutte å la meg fascinere av hvor mye makt det ligger i ordene og språket vårt. I det yrket jeg har, jobber jeg hele tiden med språk og ord, men på et forholdsvis «teknisk» plan. Samtidig bruker jeg språket på en ganske så annerledes måte når jeg samarbeider med pedagoger, lærere, assistenter, førskolelærere, spesialpedagoger, rektorer, og ikke minst, foreldre. Jeg skal hele tiden klare å balansere de ordene jeg bruker når jeg skal gi tilbakemelding til bekymrede foreldre etter språktester som er blitt gjennomført med barnet deres. Jeg skal gi en ærlig tilbakemelding av resultatene, samtidig som jeg skal gi dem håp, trøst og en lys utsikt for framtiden. Dette skal jeg helst klare i løpet av en halvtime, time.

Du skjønner sikkert at jeg bruker enormt mye tid på hvordan jeg skal formulere meg på best mulig måte. Og da snakker jeg bare om de ordene jeg bruker. Jeg er også nødt til å tenke over hvordan jeg blant annet bruker kroppsspråket mitt, ansiktsuttrykkene mine og smilet mitt for å få frem budskapet, trøsten og håpet underveis i samtalen. Jeg har et overordnet mål om at foreldrene (og eventuelt barnet) skal gå fra møtet med meg og føle at de ble ivaretatt, forstått og akseptert, uansett vanske, mennesketype, sosial status og måten de lever livet sitt på utenfor mitt logopedkontor.

Snakk. Om. Å. Legge. Stort. Press. På. Seg. Selv.

I de fleste tilfeller får jeg fram det jeg vil si på en ordentlig måte, og alle parter går vanligvis fra møtet med gode erfaringer. Men, herregud, som jeg har tråkket i salaten enkelte ganger! Det er ikke til å komme utenom etter snart sju år på logopedbaken! Det er rimelig mange møter med foreldre, og det er klart du til slutt møter dem, der kjemien ikke er der i det hele tatt. Der jeg kanskje kan ha møtt dem på en av mine dårlige dager, og jeg overhodet ikke utstråler hverken varme, ro, trygghet eller faglig dyktighet. Der jeg kanskje har vært litt mindre godt forberedt enn det jeg burde vært. Der mine observasjoner, tanker og refleksjoner rundt et barn kræsjer så til de grader med det foreldrene eller skolen tenker.

Oh yes! Jeg har vært der. Og jeg har stått i det. Og jeg kommer til å komme opp i det flere ganger. Og det er like kjipt og tungt hver eneste gang. Men jeg lærer av det.

 

Jeg merker meg at det er mange «saker» som blir delt på nett og i media for tiden, som preger meg. Faktisk så ser de ut til å prege mange, fordi det er mange som snakker om dem. Noen setter sinnet i kok hos mange. Noen får vondt og blir veldig triste og medfølende med dem saken gjelder. Igjen beviser det at dette er sant: Ord ER makt!

Nå skal ikke jeg legge meg opp i om en banan er sunt eller ikke, om det bør finnes en øvre grense for hva en adventskalenderpakke egentlig bør koste, hva jeg ville gjort hvis jeg var en mamma som ikke hadde en 50- lapp til den fine barnehagekunsten til datteren min eller dersom jeg hadde visst av hele mitt hjerte at barnet mitt er en av de «svake» i barnehagen.

Men det får meg til å tenke: Burde jeg skamme meg over at jeg har nok penger og egentlig kan kjøpe meg akkurat det jeg vil? Burde jeg egentlig ha donert bort mer av pengene mine til andre som kanskje trenger dem mer enn meg? Er det respektløst eller en god gjerning å tilby noen en 50- lapp? Burde jeg konsentrere meg om det livet jeg har, og ikke la meg engasjere så fælt i andres liv? Er det ødeleggende for meg at jeg går rundt og har det vondt fordi jeg stadig blir minnet om andres triste skjebner? Eller er det bra, så jeg blir minnet på hvor fint jeg har det?

Også dukker de VIRKELIG store spørsmålene opp: Hvorfor er det slik at noen har det så vanskelig, når jeg kan ha det så godt? Hvorfor synes det som om noen får alt her i verden, mens andre synes å ikke få noen ting? Hvorfor skjer det gjerne mange fæle ting med de samme personene, mens andre går «klar» av ting gjennom hele livet? Hvorfor mister noen barna sine mens andre får ha dem gjennom hele livet? Hvorfor opplever noen sykdom etter sykdom, mens andre bare har det bra og lever livet?

Hvorfor har min datter fått foreldre som elsker henne betingelsesløst, mens andre barn bare opplever vondt og aldri kjærlighet?

Verden er urettferdig. Det veit vi. Det har vi lært fra vi var små. Men jeg tenker at: Den makten disse til tider velformulerte/til tider ikke velformulerte ordene i innleggene har, får oss i alle fall til å tenke. Og dermed også lære. Vi skal være takknemlig for det vi har OG for at vi har vært så heldige å få et innblikk i hvordan livene til andre kan være, gjennom å lese andres ord. Og spesielt for de av oss som daglig jobber med andre mennesker: Gjennom å lese innlegg med ord som engasjerer, provoserer og preger oss, lærer vi og står bedre rustet til å kanskje handle annerledes når vi møter på den mamma`n som ikke har råd til å kjøpe sitt barns kunst. Kanskje tenker vi annerledes rundt julearrangementet til uken, og legger til rette slik at alle foreldre skal føle at de kan delta? Kanskje det var akkurat de som skulle til, for å gjøre livet til en mamma eller pappa litt enklere?

Jeg har hatt den lykken/ulykken av å ha angst. Jeg har følt det på kroppen. Ikke artig i det hele tatt. Men, FOR en erfaring å ha med seg den dagen jeg måtte ned og ta heisen opp til kontoret mitt sammen med en mamma som skulle til samtale med meg. Trappegangen ble malt, og hun ringte meg egentlig for å si at hun ikke kunne komme til avtalen vår. Jeg gjenkjente det velkjente ekkoet i trappegangen og visste at hun allerede var der. Jeg spurte henne umiddelbart om jeg kunne komme ned og ta heisen opp sammen med henne. «Ja», sa hun. «Veldig gjerne». Da vi sto i heisen, ville hun prøve å forklare seg. Jeg sa: «Jeg syns også det er ekkelt å ta heis, og jeg tør i hvert fall ikke å fly!». Moren smilte og pustet lettet ut. Hun hadde møtt noen som forsto henne, og som fikk formidlet dette gjennom både ord og et smil.

Aldri glem det: Ord. Er. Makt. Og vi må forsøke å bruke dem klokt.

 

#logogpedmamma #medhjerteforspråket #logoped #mamma #mammablogg #ordermakt #logopedlivet #mammalivet #prøverågjøresågodtjegkan #tråkkerisalateninnimellom #lørdag #foreldreogbarn #livetsstorespørsmål #foreldre #barn

 

4 kommentarer om “Ord er makt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s