Farvel, herlige ammestund

Da var tiden kommet. Jeg er ferdig med å amme min datter. Nå er hun snart 16 måneder, men det har på ingen måte vært utslagsgivende i avgjørelsen om å slutte.

Jeg har storkost meg med hver eneste lille ammestund; Enten om den har vært på en benk på et kjøpesenter, i kroken på en café eller trygt hjemme i ammestolen. Og det finnes flere av oss: Vi som har vært så utrolig heldige at vi har hatt nok melk fra første dag, at barnet tok brystet omtrent fra første stund og som ikke har fått noen betennelser av hverken den ene eller den andre sorten. Nesten helt uproblematisk, fra første til siste ammestund. (På sykehuset og den påfølgende uken, krevde det noen justeringer for oss begge for å få det til å funke skikkelig, men alt i alt var vi heldige og fikk det til med litt trening).

Vi må vite hvor heldige vi er. Vi må takke for at det har gått så fint for seg.

For når sant skal sies; En roserød ammeperiode er ikke virkeligheten for alle. Jeg føler med dere som så gjerne har villet, men som ikke har kunnet. Dere som har forsøkt alt, og som likevel ikke har fått det helt til, OG dere som har tatt en bevisst avgjørelse om å ikke amme barnet på grunn av diverse årsaker, og hensyn å ta i livet for øvrig. Jeg føler med, og respekterer hver eneste avgjørelse som har blitt tatt. Fordi alle mammaer og alle barn er forskjellige, med liv, tanker, verdier og følelser ingen utenforstående egentlig kan vite noe om.

For hvis det er én ting her i verden folk mener noe om, så er det hvordan mammaer velger å amme eller å ikke amme sitt barn. Og hvis det er noe som setter sinnet i kok hos en mamma, så er det å bli kommentert eller kritisert for de valgene de har tatt for seg og sitt barn.

Nøkkelen for oss har vært å ta det som det kommer; Å stole 100 % på hvordan det føles akkurat nå. Jeg sa til meg selv at: Den dagen det å amme blir mer stress/ork enn det det føles ut som kos, er den dagen vi slutter. Den tiden har kommet. Lillemor har i tillegg vist en gradvis avtakende interesse, og da skal hun selvfølgelig få slippe den dumme puppen min. Hvis hun ikke vil ha den. Og når alt har gått ganske så naturlig fra første stund, endte det også veldig naturlig. Ammingen har bare faset seg selv ut av livet vårt, og jeg visste ikke at her forleden dag skulle bli den aller siste dagen jeg satt og ammet min lille Frøken.

Og godt er det, for hadde jeg visst det, hadde jeg antakeligvis sittet og hulket samtidig, over at dette fine kapittelet i livet vårt er over.

 

Bilde fra da jeg var lykkelig uvitende om alle følelsene som knytter seg til det å bli mamma:

 
 

God ammestund til dere som er så heldige å være i det kapittelet ennå, og god lørdag til alle oss andre!

Hvert kapittel har heldigvis sin sjarm, og vi har masse annet å glede oss over 🙂

 

#logopedmamma #medhjerteforspråket #logoped #mamma #mammablogg #amming #morogbarn #mammalivet #hverdagslivet

6 kommentarer om “Farvel, herlige ammestund

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s