Les bok med barnet

Jeg vil gjerne slå et lite slag for den gode, gamle lesestunden på senga. Jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger, hvor viktig det er å lese med og for barna. Det å sitte i armkroken til mamma, pappa eller andre nære kjære betyr i seg selv ganske mye for et barn. Det er trygt og godt. De får litt alenestund med den ene forelderen, noe som kanskje er herlig hvis det er andre søsken inne i bildet? Den roen og det lave tempoet en slik situasjon gir, kan være veldig viktig (både for voksen og barn) i en hektisk hverdag. Og hva det gjør for språkutviklingen! Barna lærer blant annet begreper, de lytter til lyder og rytmen i språket, og ikke minst utvikler de et forhold til bøker og det skrevne ord.

En av de første bøkene jeg introduserte til Lille My. Den er fra Go´Boken tror jeg. Lite tekst og store bilder med farger barnet kan se fra de er ganske små.

Ikke bekymre deg hvis barnet ditt ikke er av den typen som sitter villig stille og hører på at du leser boken fra perm til perm. Bla i boken, start med slutten eller midt i, hold boken opp ned, hvis det er det barnet vil. La barnet bla mens du kommenter det dere ser underveis: «Oi! En pip-pip», «Se deeeeeer, en ball!». Det aller viktigste er at barnet blir presentert for en bok, bildene i den, hører på det mamma eller pappa sier, og knytter etter hvert ord til det han eller hun ser. Det er det som er viktig. Det hjelper begrepsutviklingen på vei og barnet får et forhold til bøker og det skrevne ord. Og dersom du har et barn som kanskje strever noe med taleflytproblematikk (stotring/stamming) kan en slik situasjon i seg selv virke svært beroligende på barnets taleflyt.

Det går også an å starte tidlig med å lese bok FOR barnet, mens barnet ligger i sengen. Datteren min er nå 15 måneder. Vi ammer, susser og klemmer, sier natta, legger henne ned i sengen, hun spretter opp og står i sengen, og jeg sitter i stolen ved siden av sengen hennes og leser Egners «Folk og røvere i Kardemomme By». Bare bittelitt, to-tre avsnitt kanskje, og de sangene som måtte komme innimellom. Selv om hun ikke skjønner noe om verken Tobias, Bastian eller sinte Tante Sofie, så hører hun stemmen min, hun hører min intonasjon (hvor jeg legger trykket på stavelser og ord i setninger) og hun blir eksponert for begreper.

I tillegg skaper vi en kveldsrutine som pappa`n og eventuelle barnevakter kan gjennomføre. Minus ammingen, selvfølgelig. Da er det bare mamma som duger 🙂

Så: Les, les, les, da vel! 🙂

Gode, gamle Tassen.

Marita ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s